Lilium lophophorum
Lilium
lophophorum må vel kunne kalles ei spesiell lilje.
Den vokser vill i fjellene i Yunnan, Sichuan og Tibet. Den hører til en gruppe
liljer fra det sino-himalayiske området som gjerne blir ansett som litt
vanskelige å dyrke. I likhet med andre planter fra dette området, for eksempel
Meconopsis, valmuesøster, krever de en forholdsvis kjølig og ikke altfor tørr
vokseplass, men likevel med drenering slik at de ikke blir stående i vann. Denne
lilja passer altså godt der man får blå valmuesøster til å trives. I tørrere og
varmere strøk anbefales det å plante løkene mellom torvblokker for å oppnå en
mer jevn temperatur og fuktighet.
L. lophophorum blir fra 10 til 45 cm og hver stengel bærer som oftest en- , men
av og til to eller tre blomster. Fargen er i toner av gul til gulgrønn, men det
finnes også en variant med rosa blomster. Som man ser av bildet, åpner ikke
kronbladene seg helt, men henger sammen i tuppen. Lilja vokser mellom fjellkratt
og lyng i enger og steinete skråninger 3000 – 4500 meters høyde. Blomstringen er
i juni / juli.
Jeg har hatt L. lophophorum i et par år nå og det har ikke vært problem med
overvintringen. Den står i en sørvestvendt skråning i kaldkompost sammen
Nomocharis og noen villarter av Peoner pluss litt av hvert ellers. Som andre
liljer kan den formeres med frø. Man kan også kjøpe løker. Jeg vet ikke om de
finnes i handel i Norge, men velassorterte løkfirmaer og fjellhage-gartnerier i
utlandet har den i sine lister. Noe norsk navn tror jeg ikke denne lilja har.