Årets ferietur
brakte oss blant annet til Alaska. Jeg vil her gi noen inntrykk fra en tur til
Hatcher Pass, rundt 2,5 timers biltur nordover fra Anchorage. Passet ligger i en
nasjonalpark, ca 1000 meter over
havet, og er et mye besøkt turområde med en rik fjellflora. Man kan kjøre opp
på en ganske god grusvei, og trenger ikke gå langt fra veien før man finner
mange fine fjellplanter. Vi stoppet på parkeringsplassen ved Summit
Lake. Jeg
forlot bilen og gikk bare over den nærmeste bakketoppen. Der kom jeg til ei
bratt li som var full av Cassiope
stelleriana. Det var helt kvitt
av blomster nedover lia. I samme lia fantes også
Primula
cuneifolia, Anemone
narcissiflora, en annen Anemone som jeg tror var A.
drummondi, og store tuer med Diapensia
lapponica, fjellpryd, som hadde mye større blomster enn de jeg finner her i
Nord-Norge. Videre fant jeg noen svært låge, rødblomstrende Rhodiola,
sannsynligvis R. Rosea, rosenrot. Jeg leste etterpå i en flora at denne svært
lågvokste typen kanskje bør regnes som en egen underart.
Blant plantene i
danne lia vil jeg til slutt nevne Pedicularis
capitata, en ganske storblomstret art med gule blomster, som jeg fant både
her og ellers i fjellet rundt omkring. Jeg gikk mer og mindre på kne rundt i
bakken og tok masse bilder.
Etterpå tok vi med
oss lunsjen vår og gikk over på den andre sida av veien og ned mot Summit
Lake. Her var det en ganske bratt og steinete
bakke under noen berghammere. Bakken strakte seg ned mot bekken som renner
ut fra sjøen og nedover i dalen. Oppe på toppen av bakken,, i skrinn grusjord,
stod Campanula
lasiocarpa i blomst. Denne klokka er låg, bare 6-7 cm, og hver plante hadde
én blomst som vendte åpningen oppover,, ikke nikkende klokker slik man oftest
ser på Campanula.
Elles fant jeg og
Vaccinium
vitis-idaea, tyttebær, Potentilla hyparctica
nana, og
helt nederst mot bekken en Claytonia
sarmentosa.
Etter at vi var
kommet ned i dalen igjen, måtte jeg be sjåføren stoppe fordi jeg så noe rødt
i krattet langs veikanten. Det viste seg å være en Aquilegia
formosa på halvannen meter. Langs veien stod det også massevis av Epilobium
latifolium, breibladgeitrams.